|
|
INNHOLD PÅ DENNE SIDEN: Det er viktig at førskolelærerne/lærerne
som får et tunghørt barn, får informasjon
om barnets hørselstap og hvilke praktiske konsekvenser
det har. I den forbindelse er det gunstig å kunne lese
og forstå barnets audiogram. Tonene vi hører eller ikke hører måles i Hertz (Hz). Vi snakker om tonehøyde eller frekvens. Tonehøyden er avhengig av antall svingninger per sekund. Det viktigste området for å kunne oppfatte tale er mellom 500 Hz og 4000 Hz. Bassområdet går fra 125 Hz til 500 Hz. Diskantområdet går opp mot 8000 Hz. En person kan for eksempel høre bra i diskanten, men dårlig i bassområdet. Denne typen hørselstap kalles basstap. En annen person kan høre dype toner godt, men ikke de lysere tonene. Et slikt hørselstap kalles diskanttap. Noen personer hører mørke og lyse toner bra, men har hørselstap i taleområdet (se eksempel 3). Det er likevel viktig å være oppmerksom på
at også andre faktorer kan virke inn på hvor godt
en person hører, som for eksempel evne til å utnytte
hørselsresten, evne til å skille lyder og evne til
å munnavlese. Derfor er det viktig at en ikke bare ser
på en persons audiogram, men også ser på hvordan
personen fungerer i ulike situasjoner i hverdagen.
3.1 Eksempler EKSEMPEL 1: KRONISK MELLOMØREKATARR ![]() Diagnose: Kronisk mellomørekatarr (varierende hørseltap). Audiogram I: mars 1994 Audiogram II: august 1994 ![]() Audiogrammene viser hørselsbildet hos en gutt med kronisk mellomørekatarr. Legg merke til hvordan hørselen kan variere over tid.
|