3. Litt om audiogram

INNHOLD PÅ DENNE SIDEN:
3.1.
Eksempler

Det er viktig at førskolelærerne/lærerne som får et tunghørt barn, får informasjon om barnets hørselstap og hvilke praktiske konsekvenser det har. I den forbindelse er det gunstig å kunne lese og forstå barnets audiogram.
Et audiogram eller hørselskurve er en visuell og grafisk framstilling av et hørselstap. Audiogrammet gir altså et bilde av hvor stort hørselstapet er. Vi kan også se hva slags hørselstap vi har med å gjøre.

Tonene vi hører eller ikke hører måles i Hertz (Hz). Vi snakker om tonehøyde eller frekvens. Tonehøyden er avhengig av antall svingninger per sekund. Det viktigste området for å kunne oppfatte tale er mellom 500 Hz og 4000 Hz. Bassområdet går fra 125 Hz til 500 Hz. Diskantområdet går opp mot 8000 Hz. En person kan for eksempel høre bra i diskanten, men dårlig i bassområdet. Denne typen hørselstap kalles basstap. En annen person kan høre dype toner godt, men ikke de lysere tonene. Et slikt hørselstap kalles diskanttap. Noen personer hører mørke og lyse toner bra, men har hørselstap i taleområdet (se eksempel 3).

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at også andre faktorer kan virke inn på hvor godt en person hører, som for eksempel evne til å utnytte hørselsresten, evne til å skille lyder og evne til å munnavlese. Derfor er det viktig at en ikke bare ser på en persons audiogram, men også ser på hvordan personen fungerer i ulike situasjoner i hverdagen.
Lydstyrken måles i decibel (dB). Hørselen regnes å være normal når hørselstapet ikke er større enn 20 dB. Har en et gjennom-snittlig hørselstap på 20-40 dB, regnes dette som et lettere hørselstap. 40-60 dB er et moderat hørselstap. 60-80 dB eller mer anses å være et alvorlig hørselstap.
I det følgende skal vi presentere noen eksempler på de vanligste hørselstapene blant barn og unge.

 

3.1 Eksempler

EKSEMPEL 1: KRONISK MELLOMØREKATARR


Diagnose: Kronisk mellomørekatarr
(varierende hørseltap).
Audiogram I: mars 1994
Audiogram II: august 1994


Audiogrammene viser hørselsbildet hos en gutt med kronisk
mellomørekatarr. Legg merke til hvordan hørselen kan variere
over tid.


Viser et neurogent hørselstap (skibakkeformet)


Viser et neurogent hørselstap (bassengformet). Hørselstapet er
størst i talefrekvensområdet.