| Homofili |
Å oppdage og akseptere egen legningÅ være homofil blir beskrevet som at man forelsker seg i og føler seg seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn som en selv. Det å være seksuelt tiltrukket av en person og det å kunne bli seksuelt opphisset av en person er ikke nødvendigvis det samme. For de fleste er det likevel en sammenheng mellom seksuell preferanse og forelskelse. Hva en person tenner på seksuelt, og å skille mellom det å tenne på en situasjon eller handling og det å tenne på kjønn, blir viktig. Noen heterofile barn og ungdommer har homoseksuell kontakt med andre barn og unge, men dette er en erotisk lek som ikke er forbundet med forelskelse. For homofile barn og ungdommer går forelskelsen i homofil retning. En del ser ut til å oppdage sin homofile orientering før tenårene, og noen forteller at de allerede som 8–9-åringer visste at de var homofile. For enkelte utvikles altså den homofile identiteten lenge før puberteten. Mange forstår også som barn av signaler fra omgivelsene at homoseksualitet ikke er akseptert, og at det kan være vanskelig å leve som lesbisk eller homofil. Barn og ungdom snakker ikke mye med voksne om disse følelsene, og de som uttrykker bekymring for sine homofile følelser, blir ofte møtt med bagatellisering fra de voksnes side. Mange unge forteller at de fikk høre dette var følelser som sikkert ville gå over etter hvert, og at slike følelser ikke trenger å bety at man selv er lesbisk eller homofil. Å bli møtt av voksne på denne måten skaper ofte stor usikkerhet hos barn og unge. Trolig er det mer hensiktsmessig å støtte dem i de tankene de har, og gi uttrykk for et positivt syn på homofil kjærlighet. I tillegg kan det være en støtte å høre at man kan leve et svært godt liv som lesbisk eller homofil i Norge i dag. Selv om mange finner ut at de er lesbiske eller homofile i begynnelsen av tenårene, erkjenner andre dette først som voksne. Da er de kanskje gift og har fått barn og barnebarn. Forskjellene er store med hensyn til når og hvordan folk opplever denne prosessen. Noen synes det er helt greit, mens andre bruker lang tid på å forstå og godta at de er homofile. Til tross for at mange ungdommer føler tiltrekning til personer av samme kjønn, er det få som betegner seg som lesbiske eller homofile. En av årsakene er trolig at det å være lesbisk eller homofil innebærer å tilhøre en seksuell minoritet som mange, ofte også den homofile selv, har fordommer mot. Andre årsaker til at homofile følelser lett bortforklares, er at lesbiske og homofile er vokst opp med samfunnets fordommer og myter om homofili. Det kan være vanskelig å innse at man selv er en av dem som man har fordommer mot. Hvor vanskelig eller greit det er for ungdommer å akseptere at de er lesbiske eller homofile, er i stor grad avhengig av holdninger. Oppvekstmiljø, ungdomsmiljø, religion og hvor rådende ulike myter om homofili er i den enkeltes miljø, preger synet på egen og andres seksualitet. Trolig har lesbisk og homofil ungdom i byene det generelt enklere enn ungdom på bygda i Norge i dag. Det er fordi det er flere ungdomsmiljøer å velge mellom i byene, og fordi det stort sett er i byene at organiserte miljøer for lesbiske og homofile har etablert seg med spesielle tilbud for ungdom. Prosessen med, og tiden det tar, å akseptere sin seksuelle orientering fortoner seg altså forskjellig fra person til person. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) framhever at selvakseptering er vanskeligere for lesbiske og homofile enn for andre minoritetsgrupper fordi:
LLH sier videre at homofile og lesbiske ungdommer står overfor andre utfordringer enn heterofile, og at de derfor har særlig behov for støtte og hjelp fra sine omgivelser. De fleste opplever det som vanskelig å anerkjenne sin homoseksualitet, og i prosessen fram til full aksept av egen homofili er det viktig å bli møtt med positive holdninger fra omgivelsene (LLH 1998). Å stå fram som homofil eller lesbiskDe fleste mennesker tar det som en selvfølge å kunne snakke til hvem de vil, om sin kjæreste, om gleder og sorger i samlivet med partneren, om planer for framtiden, om kjærlighet og kjærlighetssorg. De som holder sin seksuelle orientering skjult, kan ikke dette, fordi de frykter at noen skal oppdage det de ønsker å skjule. Å leve skjult med redsel for å bli avslørt kan medføre høy grad av stress for den det gjelder. På mange måter handler det om å legge opp livet sitt etter andres forventninger, og det gir ofte et negativt selvbilde. Å leve livet på en løgn kan medføre selvforakt, innskrenket sosialt nettverk og psykiske problemer. Mange lesbiske og homofile velger å leve helt eller delvis skjult med hensyn til sin seksuelle orientering. Det er trolig vanskeligere å leve skjult over tid på et lite tettsted enn i en by, ettersom tettstedet er et langt mer gjennomsiktig samfunn. Mange velger derfor å flytte og blir «seksuelle flyktninger» i byene. Noen grunner for å velge å leve skjult kan være at man opplever det som vanskelig å være annerledes, man frykter at man skal bli avvist, eller man ønsker å unngå eventuell trakassering, mobbing og vold. Følelse av skam og mindreverdighetsfølelse over å være lesbisk kvinne eller homofil mann kan også være årsaker til at man ikke står fram. Dersom man velger å fortelle om sin seksuelle orientering, er ofte den første gangen verst, og for mange er det særlig vanskelig å fortelle det til foreldrene. En av årsakene er trolig at foreldrenes reaksjon betyr mer enn andres. Noen mener derfor at det kan være lurt å vente med å fortelle det til foreldrene til man har fått støtte fra andre viktige personer, for eksempel venner, fordi man da står bedre rustet til å takle eventuelle negative reaksjoner fra foreldrene. På samme måte som noen lesbiske og homofile bruker lang tid på å akseptere seg selv, trenger ofte foreldre tid til å venne seg til tanken om at datteren er lesbisk eller sønnen homofil. Det er vanskelig på forhånd å vite hvordan omgivelsene vil reagere, selv om man ofte kan forutse hvilke reaksjoner man har i vente, ved å observere folks holdninger. En positiv reaksjon kan motvirke de negative følelsene man selv eventuelt har, mens en negativ reaksjon kan styrke en negativ forestilling og bekrefte et dårlig selvbilde. Selv om det for mange er vanskelig å stå fram, opplever de fleste at de har det mye bedre etter at de har fortalt om sin seksuelle orientering. Mange erfarer også at reaksjonene fra omgivelsene er bedre enn de hadde fryktet på forhånd. Å være åpen ser ut til å være en god beskyttelse mot den sosiale forakten lesbiske og homofile møter. Åpenhet innebærer også større sosial og personlig kontroll, og det bidrar til å øke selvrespekten. Levekår og livskvalitet blant lesbiske og homofileNOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) publiserte våren 1999 en undersøkelse om levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn i Norge. Undersøkelsen var laget på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. 2987 personer deltok i undersøkelsen, og 38 % av dem var kvinner. Litt over halvparten av deltakerne var bosatt i Oslo og omegn, en fjerdedel var bosatt i andre større byer, og den siste fjerdedelen i mindre byer og spredtbygde strøk. Deltakerne i undersøkelsen var i alle aldersgrupper. Undersøkelsen viser at livssituasjonen for lesbiske og homofile i Norge generelt har bedret seg på flere felter i løpet av de siste tjue årene. Den generelle befolkningens holdninger til lesbiske og homofile og deres samlivsformer har beveget seg i positiv retning. Lesbiske og homofile er i dag i større grad åpne om sin seksuelle orientering, og selv om flere homofile og lesbiske bor alene sammenlignet med befolkningen generelt, har de et bedre nettverk av venner enn sine jevnaldrende i befolkningen som helhet. Undersøkelsen viser også at gruppen av homofile og lesbiske er ressurssterk og består av personer med gjennomgående høyere utdanning og inntekt enn befolkningen for øvrig. Til tross for positive funn og noe bedre levekår for lesbiske og homofile nå enn for 20 år siden har lesbiske kvinner og homofile menn dårligere egenvurdert helse enn jevnaldrende i den generelle befolkningen. Lesbiske og homofile har sterkt forhøyet risiko for psykiske plager, og spesielt gjelder dette ungdom. Lesbiske og homofile har dessuten høyere selvmordsfrekvens enn i den generelle befolkningen, og blant ungdom er frekvensen svært høy. De fire vanligste motivene for selvmordsforsøk er:
Best psykisk livskvalitet har personer som integrerer heterofile og homofile venner i vennekretsen. Undersøkelsen avdekker også at lesbiske og homofile er mer utsatt for mobbing, trakassering og vold enn befolkningen for øvrig. Tross større åpenhet sliter 10 % av dem som var med i undersøkelsen, tungt. Undersøkelsen viser ellers at lesbiske og homofiles barndom i seg selv ikke er spesielt problematisk, men at det er prosessen fram mot en avklaring av det å oppfatte seg selv som lesbisk eller homofil som er vanskelig. Mange bruker lang tid på å avklare sin seksualitet. Problemer med å akseptere seg selv i ungdomstiden skyldes dels folks negative holdninger til homofili, dels at mange savner støttepunkter og rollemodeller.
|