Edvard Munch er vel til nå den mest kjente norske maleren vi har hatt. Han vokste opp i Kristiania, som Oslo het den gangen. Da han var 16 år gammel, ønsket han å bli arkitekt og begynte på skole for å lære dette.

Men det gikk ikke lenge før Munch ombestemte seg og heller ville bli kunstner. Derfor begynte han på Den kongelige Tegneskole 18 år gammel. Året etter laget han et atelier (arbeidsverksted) sammen med noen kamerater. De malte mye, og ba en annen stor, norsk maler, Christian Krohg, om å veilede dem.

Munch begynte å bli kjent etter at han var med på høstutstillingen i 1883. Han syntes det var spennende med alt nytt innenfor malerkunsten og prøvde mange ulike metoder og teknikker. Blant annet prøvde han seg innenfor flere retninger, som naturalismen, impresjonismen og pointillismen.

Ut fra dette fant Munch sin egen måte å male bilder på. Selv om Munch for det meste bodde og malte i Norge, ble han svært godt kjent også utenfor landegrensene.

Da Edvard Munch var fire år gammel, døde moren hans av tuberkulose. Ti år senere døde en søster og en bror av den samme sykdommen. Dette gjorde at Munch hadde mange vonde og triste tanker. Han malte mange bilder av sine venner, familien og seg selv for å få følelsene på avstand. I 1880-årene malte han så likt virkeligheten som mulig. Men senere gikk han mer over til å male det han så for sitt indre øye, med sterke følelser og sinnsstemninger.

Mange av Munchs bilder på denne tiden handlet om livet, om kjærligheten og om døden. Det er disse maleriene Munch ble mest kjent for, og de blir sammen kalt for «Livsfrisen». I disse maleriene malte Munch ganske forenklede former med sterke farger. Man kan også se store verk av Munch i aulaen til Universitetet i Oslo.

Man sier gjerne at Munch hører til i en kunstperiode som kalles for

©Edvard Much/BONO2002
"Pikene på bryggen", 1899-1900