Politianmeldt - Fortalt av Magnus
Hallå…..forstyrrer jeg ? OK whatever….
Jeg har en kjip story å fortelle, eller kjip, det va’kke min feil da….. kan du si.
Det var en type som jeg hadde gått og irritert meg over på skolen. Han trodde han var så jævlig kul men han var egentlig en skikkelig looser….
Uansett. Jeg fikk tak i ”nicket” hans, og jeg visste at det var han. Det tok kanskje litt av, men... i starten så tenkte jeg jo bare å kødde litt me’n. Men han var så jævlig tøff i trynet.
Jeg hadde jo ikke tenkt å …drepe’n på ordentlig, jeg bare skreiv det. Det bare blei sånn. Det var ganske digg å vite at jeg kunne disse noen så mye jeg orka men jeg veit ikke….
Det va’kke så fett når faren hans ringte hjem ….
Jeg ble dritsur da de hadde anmeldt det til purken. Jeg mener kom igjen’a….
Det var skikkelig kjipt at mutter’n ble så deppa. Og fatter’n... han bare klikka helt.
Men det kjipeste av alt... det var å treffe’n på skolen. Åhh..det var skikkelig flaut asså.
Man kan vel si at jeg har driti meg ut. Samtidig så føles det ålreit å fortelle hele storyen. Det har vært skikkelig heavy med mutter’n og fatter’n. Men nå går det litt bedre.
Jeg kan’ke påstå at han og jeg har blitt kompiser, men jeg begynner i hvert fall å skjønne åssen han har hatt det….
Det er så lett å logge seg på og chatte og bare disse noen…..man føler seg lissom ... helt annerledes.
Helt anonym lissom.
Nå må jeg bare deale med den politianmeldelsen. Jeg håper det ordner seg.
Jeg angrer som bare faen.
