Tilbake | Neste

1 Innledning

Tør du la dine elever bruke Internett? Har du hørt mange skrekkhistorier om hva elevene uforvarende kan finne på nettet? Er du usikker på hva som er lov eller ikke lov av aktivitet på nettet? Er du redd for at du og/eller dine elever skal publisere ulovlig materiale på nettet?

I det følgende vil vi prøve å gi noen råd og vink som kan gjøre lærere og elever tryggere når de bruker Internett i skolen. Framstillingen kan imidlertid ikke bli fyllestgjørende. Det er ikke mulig å behandle emnet på en måte som gir svar på alle juridiske og etiske spørsmål, forutser alle situasjoner og gir så klare retningslinjer at det aldri vil oppstå tvil.

Vi skal diskutere noen av de spørsmålene som kan dukke opp når elevene får tilgang til Internett på skolen, og vi vil konsentrere oss om de klareste retningslinjene. Det betyr at vi vil nedprioritere områder der retningslinjene er mer diffuse, og at noen nyanser dermed kan forsvinne. Men det er en bevisst prioritering.

Bakgrunnen for all aktivitet i skolen er det generelle utgangspunkt for skolens plikter og rettigheter i forhold til elevene slik de fremstår i lover, vedtekter og forskrifter.

Dette må også gjelde skolens bruk av Internett i opplæringen, både når det gjelder det stoffet læreren henter på nettet, de presentasjoner han gjør for elevene, og elevenes egen bruk av Internett som informasjonskilde, kommunikasjonsmedium eller publiseringskanal. Grunntankene fra de første paragrafene i "lov om opplæringen" er så langt det er mulig, lagt til grunn for de drøftingene, vurderingene og rådene som du finner i dette heftet:

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane og lærlingane i den personlege utviklinga deira. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.

Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen.

Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

Opplæringslova § 1-2¹

Internett kan gi elev og unge mange fordeler som de ikke får gjennom andre informasjonskanaler. Elektronisk informasjon kan nå bredere ut, og Internett er et raskt medium som er enkelt å bruke. Man kan sitte nesten hvor som helst og få tilgang til sentral informasjon uavhengig av åpningstider. Man kan arbeide interaktivt på flere måter, for eksempel ved å sende og motta e-post, diskutere med andre, finne informasjon og bestille varer og tjenester.

Internett tilbyr mange måter å presentere informasjon på. Det er et fremtidsrettet medium som tillater rask og enkel kommunikasjon ut til hele verden og kan bidra til større samfunnsengasjement. Også ut fra et medbestemmelses- og deltakerperspektiv er det viktig å utvikle kunnskap om bruk av nye medier hos elevene. Internett-mediet kan være med på å realisere intensjonene i læreplanen.

Internett er kvalitativt forskjellig fra trykte læremidler. Klasserommet er et relativt kontrollerbart læringsmiljø - lærebøker og oppslagsverk, bibliotektilbud osv. er valgt ut, innsnevret og kontrollert på en helt annen måte enn Internett kan og bør bli. Slik sett er nettet atskillig nærmere det virkelige livet og byr på mer reelle utfordringer enn de andre mediene. Man bør ikke se på nettet bare som et bibliotek eller som ei enorm lærebok - det er mer fruktbart å tenke på det som et speilbilde av den mangfoldige kloden vår og alle mulige former for menneskelige ytringer.

Derfor kan Internett også være et konkret og aktuelt medium i etikkopplæringen - dersom man ikke fjerner alle utfordringene.

Dersom skolen skal gi kunnskap og holdninger som er relevante i "det virkelige livet" utenfor skolen, kan man ikke operere med et annerledes, velfrisert og sensurert nett i klassen. Skolens ansvar kan ikke bare ligge i å sørge for at nettet blir brukt etisk forsvarlig i skoletiden. Minst like viktig er det å arbeide med etikk og holdninger slik at elevene får en "arbeidende" etikk som også gjelder når de sitter foran sin egen PC hjemme.

Det er mye materiale som vi "ikke liker", på nettet- det kan være stoff som ikke egner seg for barn, eller som generelt anses lite heldig - for eksempel nazistisk propaganda eller oppskrifter på cannabisdyrking. Slikt stoff kan være straffbart i Norge, men ikke nødvendigvis. Nazistisk propaganda og oppskrifter på stell av cannabisplanter er for eksempel ikke straffbart. Det er i prinsippet heller ikke bilder av nakne mennesker. Imidlertid er det lite ønskelig at alle målgrupper har tilgang til denne typen materiale.

Det er også et problem at materiale som er forbudt i ett land, kan være tillatt i andre. EU har en handlingsplan som Norge deltar i, mot ulovlig og skadelig innhold på verdensomfattende nett.² Planen er orientert mot

etablering av et europeisk nettverk av tipslinjer
utvikling av filtersystemer
opplysningsaktiviteter - blant annet rettet mot lærere og foreldre
støttetiltak for å vurdere juridiske spørsmål
tilrettelegging for internasjonalt samarbeid

1 http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-2
2 Se St.prp. nr. 98 (1998-99) og Innst. S. Nr. 9 (1999-2000).